Møglestu – En gård med røtter i Sørlandets historie

Møglestu Hovedgård ligger i Lillesand og er en av regionens mest markante historiske eiendommer. Med sin symmetriske fasade, klassiske sørlandsarkitektur og det karakteristiske ovale vinduet over inngangen, fremstår hovedbygningen som et tydelig uttrykk for tidlig 1800-talls byggetradisjon på Sørlandet.

Men Møglestu er mer enn arkitektur.

Eiendommen har gjennom to århundrer vært hjem, representasjonssted, institusjon og skole – og speiler dermed både privat rikdom, offentlig omsorg og samfunnsutvikling.

Foto: Lillesand Museum. Du kan klikke på bildene og lese hele dokumentet.

De tidligste sporene

Historien om Møglestu strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Gården var en av de sentrale eiendommene i området, med jordbruk, skog og ressurser som grunnlag for drift.

Som mange sørlandske storgårder hadde Møglestu både økonomisk og sosial betydning. Gården var arbeidsplass, bosted og møteplass – en liten verden i seg selv.

Møglestu Hovedgård 1810 tegnet av Mogens Moe. Lillesand by og sjøfartsmuseum.

Foto: Lillesand Museum

Madam Steenersen og 1800-tallets videre utvikling

Foto: Lillesand Museum

Kommunal overtakelse og ny samfunnsrolle (1899)

I 1899 ble Møglestu kjøpt av Vestre Moland kommune.

Dette markerer et viktig skifte i eiendommens historie. Fra å være privat herskapsgård fikk Møglestu en offentlig funksjon. Eiendommen ble brukt til blant annet aldershjem og institusjonsformål.

Gården gikk fra å representere privat velstand til å bli en del av fellesskapets omsorgsstruktur.

Skole og undervisning (1917–2006)

Fra 1917 fikk Møglestu en ny og langvarig rolle som undervisningssted, først som husmorskole med gårdsdrift og senere som videregående skole.

I 1932 ble det oppført fjøs til undervisningsbruk, og i perioden 1950–1970 ble det oppført tilbygg som tilpasset anlegget nye behov.

I 1973 åpnet Møglestu videregående skole.

Gjennom nesten 90 år var eiendommen et sted for læring, arbeid og utvikling – en viktig del av regionens utdanningshistorie.

Fredningen (1923)

Gården som herskapelig anlegg

På 1800-tallet utviklet gården seg til et mer herskapelig anlegg. Arkitekturen vitner om ambisjoner, status og estetisk bevissthet.

Den symmetriske fasaden, detaljene rundt inngangspartiet og det ovale vinduet gir bygningen et særpreg som skiller den fra enklere gårdsbebyggelse.

Bygget representerer en periode hvor velstand fra handel og sjøfart satte sitt preg på regionen – også på land.

Fra privat eiendom til felles arv?

I dag står Møglestu ved et veiskille.

Skal gården forbli en privat eiendom, eller kan den utvikles til et levende kultursted – et samlingspunkt for mennesker, opplevelser og næring – innenfor rammene av bevaring?

• langsiktig forvaltning

• profesjonelt styre og bred kompetanse

• mulighet for offentlig støtte og tilskudd

• trygg bevaring uavhengig av eierskifter

Spørsmålet er hvordan vi best sikrer vi videre fremtid for Møglestu Hovedgård.